Slik lærer du barn addisjon: en guide trinn for trinn

Legg tre leke-biler på bordet, og så to til et lite stykke unna. Spør barnet: «Hvor mange biler er det nå?» La barnet skyve hopene sammen og telle. Det lille øyeblikket er addisjon, og det er et godt sted å begynne i dag.

Trinnene under passer for barn fra 4 til 8 år, omtrent fra barnehage til 2. klasse. Alder er bare en grov rettesnor. Noen barn bruker en uke på hvert trinn, andre bruker måneder, og begge deler er helt greit.

Hvilken rekkefølge bør du lære bort addisjon i?

Disse fire måtene å legge sammen på bygger på hverandre, og skolestandardene i USA (Common Core) følger samme rekkefølge: addisjon med ting i kindergarten, å telle videre og lage ti i 1. klasse, og summer utenat ved slutten av 2. klasse. Hver måte er raskere enn den forrige, så la barnet beholde den gamle måten til den nye føles trygg.

Du trenger ikke å si navnene på trinnene. Se hva barnet gjør, og vis neste måte når den nåværende ser lett ut.

Før addisjon: hva trenger barnet først?

Addisjon bygger på telling. Før dere begynner å legge sammen, bør barnet kunne telle en liten hause, røre ved hver ting én gang og vite at det siste tallet som blir sagt, forteller hvor mange det er. Hvis det ikke sitter helt ennå, kan du begynne med slik lærer du barnehagebarn å telle og komme tilbake om noen uker.

To ting til hjelper. Det ene er å se små mengder med et blikk, som å vite at tre prikker er tre uten å telle. Terninger og dominobrikker øver opp dette.

Det andre er språket for å sette sammen: ord som «og», «til», «til sammen» og «i alt» brukt i leken. «Du har 2 klosser. Her er 3 til. Hvor mange er det til sammen?»

Det er disse ordene plusstegnet skal stå for senere.

Trinn 1: telle alt (4 til 5 år)

På dette trinnet lager barnet begge haugene, legger dem sammen og teller alt fra 1. For 3 + 2 teller barnet tre klosser, to klosser, og så alle fem: «1, 2, 3, 4, 5.»

Det går sakte, men det viser den egentlige meningen med addisjon: to hauger som blir slått sammen, blir én større hause. Standardene for kindergarten starter her, med addisjon vist «med ting, fingrer, bilder i hodet, tegninger» og andre konkrete måter (K.OA.A.1).

Ting du kan bruke:

• Små leker eller snacks. Druer, knapper, dyrefigurer. Alt barnet kan flytte på.
• To tallerkener. Én hause på hver tallerken, og så skyver du begge over på en tredje.
• Fingrer. Tre på den ene hånden, to på den andre, og så teller dere alle fingrene som er oppe.

Hold summene til 5 først, og så til 10. I kindergarten skal barn ifølge standardene i USA legge sammen innenfor 10 med ting eller tegninger, og legge sammen innenfor 5 uten å nøle ved slutten av året (K.OA.A.2 og K.OA.A.5). For flere ideer til denne alderen kan du se disse mattespillene for kindergarten.

Trinn 2: telle videre (5 til 7 år)

Å telle videre betyr å begynne på ett tall og telle framover. For 5 + 3 sier barnet «fem» og teller så tre til: «seks, sju, åtte.» Noen barn begynner med dette sent i kindergarten. Standardene i USA legger det i 1. klasse, der barn knytter telling til addisjon, for eksempel ved å telle videre med 2 for å legge til 2 (1.OA.C.5).

For å komme dit kan du skjule den første hausen. Legg fem knapper under en kopp og si: «Det er fem under her.» Legg så til tre knapper du kan se. De skjulte kan ikke telles, så barnet blir dyttet mot å begynne på fem.

Neste steg er å begynne med det største tallet. For 2 + 7 tar det sju tellinger å telle videre fra 2. Fra 7 tar det bare to: «åtte, ni.» Pek på at begge veier gir 9, og la barnet velge den korteste.

En tallinje gjør det synlig å telle videre. Begynn på det første tallet og ta ett hopp for hvert tall du legger til. Barnet kan se at 5 + 3 er tre hopp som lander på 8.

Prøv under: dra prikken, velg hvor mange hopp, og trykk på Hopp! La Legg til-knappen stå på foreløpig.

Trinn 3: hvordan hjelper det å lage 10? (6 til 7 år)

Å telle videre fungerer bra for 5 + 3, men 9 + 5 betyr å telle fem til og holde styr på tellingen. Å lage 10 er raskere. Barnet vet at 9 trenger 1 til for å bli 10, så det deler 5 i 1 og 4: 9 + 1 = 10, og så 10 + 4 = 14.

Dette bygger på å kunne parene som blir 10, som 7 og 3 eller 6 og 4, og de vokser igjen ut av de mindre parene som blir 5. Hvis de ikke sitter raskt ennå, bruk tid på dem først. Guiden vår om tallvenner forklart for foreldre viser hvordan du lærer bort parene med ting og tierrammer.

Tierrammer viser dette godt. Fyll den første rammen med 8 brikker og legg 5 i den andre. Flytt 2 brikker over for å fylle den første rammen. Nå er det en full tier og 3 til, så 8 + 5 = 13.

Standardene for 1. klasse nevner å lage ti som én strategi for å legge sammen innenfor 20 (1.OA.C.6). Begynn med en 9-er eller en 8-er, for de trenger bare 1 eller 2 for å fylle tieren.

Trinn 4: hvordan lærer barn addisjonsfakta? (6 til 8 år)

Fakta er summer barnet kan uten å regne dem ut, som 4 + 4 = 8. Målet er ikke å hoppe over de tidligere trinnene. Et barn som forstår trinnene, kan alltid bygge opp igjen et faktum det glemmer.

Det finnes 100 fakta fra 0 + 0 til 9 + 9, men barnet trenger ikke å lære 100 forskjellige ting:

• Bytte rekkefølge. 3 + 8 og 8 + 3 har samme svar. Når du teller hvert par én gang, står det igjen 55 fakta.
• Å legge til 0 og å legge til 1. Svaret er det samme tallet eller det neste, så disse kommer raskt. De dekker 36 av de 100 fakta.
• Dobbelte. Det er bare ti av dem opp til 10 + 10, og like mange fingrer på to hender viser hver enkelt.

Dobbelte åpner for nesten-dobbelte. Hvis barnet kan 6 + 6 = 12, er 6 + 7 én mer: 13. Å bruke et faktum du kan til å finne et du ikke kan, kalles et avledet faktum.

I en studie av 44 barn på 6 til 7 år fant Dowker (2014) at strategier med avledede fakta, som å bruke «én mer» eller bytte rekkefølge på et regnestykke, var svært ulikt vanskelige. Derfor foreslår vi å ta dem én om gangen og vise hver med ting.

Standardene i USA venter at barn kan summer innenfor 10 uten å nøle i 1. klasse, og alle summer av to énsifrede tall utenat ved slutten av 2. klasse (1.OA.C.6 og 2.OA.B.2).

Vi foreslår kort og hyppig øving heller enn lange økter. Noen få minutter de fleste dager er nok: noen regnestykker ved middagen, eller et raskt kortspill. Stopp mens det fortsatt er gøy. Listen vår over mattespill for barn har flere som bruker addisjon.

Hvordan går du fra ting til skrevne regnestykker?

Skrevne regnestykker kommer etter at barnet kan legge sammen med ting, ikke før. Gjør overgangen sakte:

1. Ting og ord. «Tre biler og to biler til blir fem biler.»
2. Tegninger. Barnet tegner tre sirkler og to sirkler, og teller så.
3. Tall under tegningen. Skriv 3 og 2 under sirklene, og 5 under alle sammen.
4. Hele regnestykket. Skriv nå 3 + 2 = 5 og les det som «tre og to er fem.»

Likhetstegnet må tas varsomt. Se opp for et barn som leser det som «nå kommer svaret», og forklar at det betyr «er like mye som».

Vis det med en vekt eller to like tårn av klosser: 3 + 2 på den ene siden og 5 på den andre. Standardene for 1. klasse ber barn avgjøre om regnestykker som 5 + 2 = 2 + 5 er sanne eller usanne (1.OA.D.7).

Små historier gir symbolene mening. «Pip har 4 bær og finner 3 til. Hvor mange har Pip nå?» La barnet spille det ut med ekte ting først.

Variér historien. «Å sette sammen» slår to hauger sammen: 2 røde epler og 5 grønne epler blir 7 epler. En manglende del er vanskeligere: Pip hadde 4 bær og har nå 7, så hvor mange fant Pip? Standardene for 1. klasse i USA har med alle disse historietypene (1.OA.A.1). Vent med den manglende delen til de to første føles lette.

Hvis du vil ha et spill for dette trinnet, forklarer matte-brettspill for barn hvordan terninger og en tallbane gjør det å telle videre til et kappløp.

Hva er vanlige feil i addisjon, og hvordan retter du dem?

• Å telle starttallet to ganger. For 5 + 3 sier barnet «fem, seks, sju» og svarer 7. Det telte 5-tallet som ett av hoppene. På tallinjen kan du vise at du står på 5 og bare teller når du lander.
• Å alltid telle fra 1. Det fungerer, så det sitter. Skjul den første hausen under en kopp for å dytte barnet mot å telle videre.
• Å begynne på det minste tallet. For 2 + 9 teller barnet ni til. Legg de to hausene ved siden av hverandre og spør hvilken som ser størst ut. Begynn der.
• Å miste tråden når barnet teller videre. Barnet vet ikke når det skal stoppe. La det løfte én finger for hver telling, og stopp når fingrene er like mange som tallet som legges til.
• Gjetting. Det betyr som regel at steget er for stort. Gå tilbake et trinn i noen dager, bruk mindre tall, og avslutt med et regnestykke barnet får til.

Kort fortalt

Lær bort addisjon i fire steg: telle alt, telle videre, lage 10, og så fakta. Bruk ekte ting ved hvert nytt steg, og hold øktene korte. Gå videre når den nåværende måten ser lett ut, og gå tilbake et steg hver gang gjetting begynner å snike seg inn. Når addisjon innenfor 20 sitter, kan de samme ideene brukes videre i gangetabellen, som bygger på å legge sammen like hauger.

Når addisjon med ting føles lett og du vil ha mer øving på regnestykker, er Math Learner en matteapp for barn fra 3 til 10 år. Addisjonsverdenen bruker regnestykker med fire svaralternativer, og de første nivåene krever aldri at du går over en tier. Hvert nivå har åtte spørsmål, og et galt svar viser det riktige. De første 15 nivåene i hver verden er gratis, én leksjon om dagen.

Den har ingen annonser, ingen konto og ingen sporingsverktøy. Du kan laste den ned her og prøve et nivå sammen.